tirsdag 28. august 2012

Ta dere tid til å be

Be uten opphold! Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus
1. Tessalokiker 5,17-18

Det er godt at dere lar bønnen være det første dere gjør om morgenen. La det også være det siste dere gjør om kvelden. Vær på vakt mot falske og lumske tanker som sier: "Vent litt, du kan be om en time. Først må du gjøre det eller det." For med slike tanker viker dere unna bønnen. Dere blir opptatt av det som må gjøres, det som omgir dere og hindrer dere i å be den dagen.
Selvfølgelig er noen oppgaver like gode som bønnen. De kan også være bedre, og da særlig hvis det gjelder en kritisk situasjon. Likevel bør vi be stadig. Kristus sier at vi stadig skal be, lete og banke på (jf. Lukas 11,9-11). Og Paulus sier at vi skal "be uten opphold" (1. Tessaloniker 5,17). Vi skal også stadig være på vakt mot synd og forseelser, som kan forekomme hvis vi ikke frykter Gud og husker å holde budene til enhver tid. I Salme 1 leser vi: "Salig er den mann som ... grunner på hans lov dag og natt" (Salme 1,1-2).
Vi må ikke forsømme vanen med å be, og ingen må bli for opphengt i nødvendige gjøremål. De er ikke alltid så nødvendige likevel. Hva bønn angår, kan vi ende opp med å bli late, kalde og trette. Men djevelen som går omkring, blir ikke lat.

Andakt for 28. august i andaktsboken "Ved tro alene" av Marin Luther

søndag 26. august 2012

Autoritær oppdragelse

"Din vilje er i min bukselomme" blir det sagt til barna. Ordre blir gitt og den skal lydes uten noe nærmere begrunnelse. "Hvorfor det da, far?" spør barnet bedende. "Fordi jeg har sagt det."
Det kan godt være at orden er til barnas gagn. Likevel tar barnet skade fordi det må vise faren blind lydighet. Det opparbeides en trass som en dag kan gi seg alvorlige utslag. Barnet og den unge kjenner det som en kamp for å leve et selvstendig liv.
Tok derimot faren seg god tid til med kjærlige ord å forklare barnet hvorfor det må være slik, vil det være så meget lettere å lyde, og noe motsetningsforhold til faren oppstår ikke.

s. 38 i boken "Å være menneske" av Fredrik Wisløff

Fruktene av forkastelse av Guds bud

Frekt og ustraffet spottes og misbrukes Guds navn (2. bud). Guds ord ringeaktes og kirkedøren går en uanfektet forbi (3. bud).  Respekt for foreldre, lærere, foresatte og øvrighet er brutt ned. Disiplinærkrisen er stadig voksende (4. bud). Vold (5. bud) og sex (6. bud) er tidens melodi og byr de unge den underholdning de søker. Løgn, bedrageri og upålitelighet forpester samfunnet (7. bud). Materialismen gror og blomstrer, kravmentaliteten kjenner ingen grenser (9. og 10. bud). Og alt sammen kommer av at den allmektige og hellige Gud er detronisert (1. bud).

s. 151 i boken "Å være menneske" av Fredrik Wisløff

onsdag 15. august 2012

Nød

Nød kan ikke i seg selv åpne et hjerte. Det kan tvert om gjøre hjertet enda hardere. Det er Guds Ånd som må virke. Åndens veier kan vi ikke kartlegge, men Jesus lærer oss å be om Den Hellige Ånd, og han har knyttet et spesielt løfte til den bønnen. Det er bare Den Hellige Ånd som kan få en synder til å si ja til både dom og frelse.

Det blir sagt at nød kan lære et menneske å be, og det er sant. Spesielt én nød kan gjøre det. Det er den største nøden: syndenøden. Den lærer deg å be om nåde. Du har en Gud som lengter etter at du skal be denne bønnen, slik at han kan få gi deg det du trenger mer enn noe annet.

Fra boken "Det er fullbrakt" av Hans Erik Nissen

Erkjenne Gud

Jeg husker en ingeniør som stelte med et elektrisitetsverk. Han kom med disse ulogiske, vanlige innvendingene. Og så måtte jeg jo si: Ja, men har De sett elektrisiteten? Nei, det hadde han ikke. Ja, men hvordan i all verden kan de da tro at det er noe som heter elektrisitet? Jo, det kunne han godt, sa han. Han erkjente den gjennom andre ting - gjennom resultatene.

Det er akkurat det vi som kristne får lov til å gjøre. Ingen har noensinne sett Gud, står det, men likevel kan vi alle sammen få lov til å oppleve et "resultat" fra ham - nemlig Jesu Kristi frelse.