Med dyp medfølelse har jeg lest ditt brev av den 11. ds. Jeg ser, jeg ser! Å, den onde Satan, hvor han arbeider for å få oss tilbake til huset som han er blitt drevet ut av! Får han bare den ene kloa inn, så bryter han seg snart inn så stor han er, Herren forbarme seg over oss!
Men - hva er det så som er galt? Tenk nøye over det. For jeg ser at her er det mangt som er i ulage. Blir ditt øye enfoldig, så blir hele ditt legeme lyst. Ja, hva er det nå det spørres om? I virkeligheten bare én ting: Å ha en nådig Gud og Far. Hvor mye forstand har vi på vårt eget åndelige liv i mørke tider? Nei, legg alle andre spørsmål bort så lenge, og tenk bare på det ene: Gud, får jeg være ditt barn? Ja, for eier jeg Guds nåde, så skal han sørge for alt annet, da skal han gi meg liv, lyst og kraft, etter som han ser jeg trenger det. Det er ikke min sak, men hans. Husk at selv om det er dødt og kalt i hjertet ditt, så lever Kristus likevel. Han kan gjøre alt godt. Maria fant ikke hans døde legeme i graven, hun sto der og sørget og gråt. Men Jesus var ikke blitt borte for henne likevel! Nei, han var i live, og han hjalp henne. Han søkte oss og gjorde oss levende første gangen, han må om igjen og om igjen lete oss opp og gjøre oss levende.
Så blir sa spørsmålet: Gud, får jeg være ditt barn, jeg som har stelt meg så dårlig, jeg som har gått bort fra deg og vært ulydig mot din Ånd? Gud, får jeg være ditt barn? Hva svarer Gud på dette spørsmålet? Hent ikke svaret ut fra din egen følelse, men søk det i Guds eget ord. Og hva sier ordet? Til og med David, som hadde gjort så store synder, fikk likevel dette svaret: "Så har Herren tilgitt deg din synde, du skal ikke dø". Dette svaret fikk han så snart han bekjente sin synd for Gud. 2. Sam. 12,13. Salme 32, Esek, 16,60ff . Es. 43,23ff. Ja se Esek. 33,11.
Det beste vi kan gjøre er å være stille for Guds ord, og Guds svar til oss i ordet. Men vi vet samtidig at vi ikke en gang kan være stille uten Guds hjelp. Men han er barmhjertig, han skal hjepe deg. Og når jeg ser hvordan vannene bruser fram over hverandre fra avgrunnenes porter, så skjønner jeg at Herren har villet slå motet ganske ned for deg denne gangen, kjære bror. Gud er stor, han er majestetisk og forunderlig. Men evig troskap er skjult under alt som er underlig. Les Klagesangene 3. kap. og Jobs bok. Der kan du se at til sine tider skal det bruse omkring oss. Men Herren er trofast! Vent på ham! Det eneste sikre og faste jeg vet, det er at Gud er trofast, evig trofast. Han kan ikke forandre seg. Vent på Herren! Driv ikke avgudsdyrkelse med bønnen, tro ikke at det er din bønn det kommer an på! Å, hva er vår bønn i grunnen? Gir Gud oss nåde, så kan vi be - ikke ellers. Nei, i slike tider skal vi lære å kjenne Herren, da skal vi lære at han alltid er den samme selv om vi ikke makter noen ting. Se Rom. 8,26f.
Glem nå ikke disse tre punktene:
1.
Ha bare ett spørsmål i hjertet: Gud, får jeg være ditt barn? Og husk så, at hvis Gud er nådig, så kan helvete rase omkring så mye det vil. Da er likevel alt i orden.
2.
Vent ikke at du alltid skal ha milde, gode og åndelige følelser. Tvert imot, tenk på ham som taler i Klagesangene 3,1-18. Men husk også at midt under alt det som er tungt er Gud likevel virksom i sin trofasthet og kjærlighet.
3.
Driv ikke avgudsdyrkelse med bønnen! Men tenk på Rom. 8,26f
Gud være med deg! Må han gi fristelsen en slik utgang at du kan tåle den. Det vil vi be om, og det vil vi tro ganske visst, så sant Gud lever og er trofast og allmektig. Amen. Amen.
fra side 261 i boken "Troen og livet" av C. O. Rosenius
