Jeg reagerte en tid på det jeg erfarte og hørte og leste om fedrenes store selvbevissthet. De stolte ikke bare på Herren og hans Ånd i sin gjerning, de stolte også på seg selv og sine evner - kanskje uten å reflektere noe større over det. Nå skulle vi ha kommet lenger, mente jeg, nå ville vi holde fast på alle tre trosartikler. Vi må kjenne oss selv som Guds skapninger, og stole også på de evner og krefter Gud har gitt oss å bruke i hans navn.
Dette er vel forenlig med kristen ydmykhet. Den meget er gitt, av ham skal meget kreves. "Vandrer vi i lyset," skriver far, "så er vi ydmyke, For lyset viser oss våre egne feil og synder. Og Jesu blod renser alt bort." Og den som meget forlates, elsker meget.
Sitat av Ole Modalsli s. 48 i boken "Vekkelsens budbringere gjennom 100 år"
