Severin holdt seg til teksten når han talte. Han leste ikke bare teksten først for så aldri mer å vende tilbake til den, nei, han utla hovedpoengene med enkelte avstikkere og utdypelser underveis. Selv om hvert hovedpoeng ble en minipreken i seg selv, var det ikke vanskelig å følge tråden i talen. Noen tekster la han ut i fortellerstil. Da kunne fantasien ta flukt. Klassisk er fortellingen om da han la ut teksten om Emmausvandrerne. Deres møte med Jesus skapte i følge Severin en slik glede og fortelleriver hos dem at "dei heiv seg på syklane å sykla te Jerusalem så dei lå flade i svingane".
Fra boken "Vekkelsen budbringere gjennom 100 år" (side 95)
