Den tyske samtidshistoriker, Hermann Rauschning, som er av vår tids beste kjennere av nazitiden, forteller om et eiendommelig fenomen som han har iakttatt. Han har lagt merke til hvor plutselig menneskene ble forandret når de kom innenfor nazismens tryllering. Før var de godhjertertet og hjelpsomme. Men så med ett skjer det en forandring med dem. De får et nytt ansikt, dragene stivner til en maske. Det er som de er besatt av noe fremmed. "Godseiere i mitt naboskap, hederlige og likefremme, fromme og gudfryktige mennesker som aldri skulle nedlate seg til noe vannærende, - plutselig oppdager man at de er hensynsløse, uhederlige, oppsatte på å tilrive seg fordeler fra de svake. De legger seg til med nye vaner, tar seg elskerinner, blir despotiske. De spiller hasard, lever over evne, synker stadig dypere og blir til sist foraktelige skurker som uten hensyn piner, plyndrer og myrder dem som er svakere."
Disse mennesker er som besatte, sier Rauschning. De er ikke lenger seg selv. Den forandring deres karakter har gjennomgått, grenser til personlighetsspaltning eller schizoreni, Og denne forandring synes å ha nådd hele det tyske folk, sier han.
Vi som levet i tysk-okkuperte land under den annen verdenskrig, er visst ikke ukjent med disse fenomener. Mange har kunnet iaktta noe lignende innen sin egen bekjentskapskrets.
Dette må vel være noe av det som ligger i uttrykket: "lovløshetens hemmelighet."
side 92 i boken "Antikrist" av Fredrik Wisløff
