søndag 1. juli 2012

Omvendelse

En ung kvinne ble omvendt i en vekkelse. Moren var en bitter fiende av det hun forsto med kristendom. Et års tid etter vekkelsen kom predikanten tilbake til stedet. En dag skulle han et ærend i hjemmet til den unge kvinnen. Han traff moren, og da ærendet var ordnet, spurte han: "Hvorledes står det til med datteren? Hun ble jo omvendt sist jeg var her."
"Omvendt? Jammen sa du det. Nei, du, hun har vært like så sint nå som før hun ble omvendt."
"Det var trist å høre," svarte predikanten, og spurte: "Men si meg hvorledes tar hun det når hun har vært sint?"
"Tar det -? Jo, det skal jeg si deg, da kryper hun på kne inne i det rommet der og gråter og ber."
"Jasså - gjør hun det?! Men hvorledes var det før? Tok hun det på samme måten da også?"
"Nei, slett ikke! Dette er noen griller som hun har begynt med nå. Det er som hun ikke lenger skulle være normal."
"Det var gildt å høre," kom det fra predikanten. "Hun er altså blitt omvendt, forstår jeg." Så takket han for seg og gikk
Slik er det med tronede mennesker. De kan lide nederlag under synden, men ikke nyte den. Nederlagene bringer dem i kne for Gud med bønn om nåde. Og nåde får de. Og nettopp derfor vil Guds vrede ikke ramme dem. Tilgitt synd straffes ikke -."

Fra "Efeserbrevet" av Adolf Bjerkreim s. 156