En hjelp er å gi av sin rikdom på en slik måte at det svir for det gamle menneske og på dem måten vise tilbake forsøk fra djevelens side på å binde et menneske i Mammons hender. På den måten kan Herrens kraft få virke seier over den farlige fristelsen nettopp gjennom en bevisst selvfornektende opptreden når det gjelder bruken av det en eier.
Det fortelles om en lekpredikant som i sin tid var vel kjent i Danmark, Peder Larsen Skræppenborg. Han var meget velstående og når det var tale om å gi til Guds rike, tok han alltid opp en håndfull penger fra lommen uten å telle dem. Med et smil sa han: "Nå narrer jeg min gamle Adam." Han kjente til faren og to bevisst kampen opp mot den.
---
Mange blir stående på stedet masj i sitt gudsliv av den grunn at deres hjerte kort og godt er for bundet til Mammon. Selv om en gir "mye" til Guds rike slik de rike la i tempelkisten (gir en stor gave i menneskers øyne), så er det kanskje bare for litt å regne i forhold til hva man selv har fått av Gud. En tysker har sagt om sine landsmenn at de trenger å omvendes tre ganger. Først må hodet omvendes, dernest hjertet og til sist pengepungen. Dette passer kanskje bedre oss også enn vi vil være ved. En ung engelskmann ga en gang enkens skjerv da han ga hele sin formue på 18 mill. kroner til misjonsarbeidet og tilbød seg selv som misjonær i Kina.
Fortolkning over Markusevangeliet av C. Asschenfeldt-Hansen s. 398 og 403
