Faren for de fleste kristne er ikke å fornekte en sunn, menneskelig livsutfoldelse. Derimot har flere kristne problemer med å trekke grensen til det tvetydige. De er under sterk innflytelse av denne verdens ånd, tankegang og levevis.
Hvordan skal du finne veien mellom en livsfornektende holdning og det å skikke seg lik med denne verden?
Det viktigste er at du snakker med Jesus om alle ting.
Kan ikke livet utfolde seg i hans navn, kan du ikke lenger være med. Sier du ikke nei, lider du skade på din sjel.
Mange kristne handler her mot sin samvittighet. De er med i en del sammenhenger, hvor de slipper igjennom øyet inn i sjelen ting som de føler seg dømt for i samvittigheten. Det er farlig. Det du tillater andre å så i ditt sinn, kommer du selv til å høste.
Gjennom den lettsindige skjemt tappes synden for alvor. Ofte er det den man ler av. Derfra er ikke veien lang til et lettsindig forhold til synden. Det blir ikke lenger livsfarlig å synde.
Synden såes som et lite frø, og det tar år før den blir fullmoden og avler død. Den er uhyggelig spiredyktig og livskraftig.
Mange er på denne måten kommet ut i synd og elendighet. Når de ser tilbake, kan de finne forbindelseslinjer til noe de så på som forholdsvis uskyldig. For sent så de syndens sanne ansikt.
Lettsindig skjemt er usømmelig. Handler du ikke rett, lurer synden ved døren, og det er deg den vil ha tak i. Du må forsake Djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen. Det koster kamp å gjøre det, men det er livets strid. Og den må du kjempe.
andakt for 9. august fra andaktsboken "Ett er nødvendig" av Hans Erik Nissen
