På denne tiden var det en alvorlig tørke i Swaziland. Dersom det ikke kom regn, sa folk at det var Malla sin skyld. De mente at åndene var sinte fordi hun ikke reiste ut av landet sammen med de andre hvite misjonærene. Kom det regn, mente de det var dronningen som sendte det. Johannes kunne ikke la denne utfordringen passere. Han samlet de troende oppe på et fjell for å be om regn. "Elias gjorde det samme", sa han, "og han var bare en mann". Da de skulle forlate stedet, begynte det å tordne, og svarte skyer kom frem på himmelen. Etterpå da de tenkte over hva som hadde hendt, viste det seg at kraftig hagl hadde falt ned og gjort stor skade på avlingene til de som hadde spottet Malla og var i mot Evangeliet, mens de troende sine avlinger stod der grønne og frodige etter et kjærkomment mildt regn. Dette talte for seg selv, også til en som aldri før hadde hørt om Gud.
Fra boken "Malla Moe" av Susanna Lomheim Solheim (s. 106) utgitt av Diktavia forlag.
