Da Hudson Taylor engang var på en av sine reiser til Kina hendte følgende tildragelse: Som han en dag satt på dekket og leste i en bok gikk en offiser i frelsesarmeen rundt blant de mange passasjerer og delte ut traktrater og blader og spurte de som han kunne komme i samtale med om de var frelst, eller om de hadde fred med Gud. Etter en tid kom han også der hvor Taylor satt og idet han leverte ham en traktrat spurte han; "Har De fred med Gud?" Taylor som så en anledning til å lære den unge frimodige misjonær noe, sier: "Jeg har noe som er bedre enn det." Frelsesoffiseren antok ham for en spotter, men før han fikk anledning til å si noe mer, tar Taylor opp av lommen en bibel og idet han slår opp i Fillipenserne 4 bad han frelsesoffiseren lese det 7. vers, og han leste: "Og Guds fred som overgår all forstand," osv "Jeg har ikke bare fred med Gud, det har Kristur opprettet for hele slekten, men jeg har fått Guds fred inn i mitt hjerte, og det har bare de som har mottatt ham." sier Taylor.
Da frelsesoffiseren hørte det ropte han av glede: "Amen!"
Taylor sier fremdeles, idet han ser på den unge medarbeider: "Men jeg har noe som er bedre enn det." Kunne der være noe bedre enn det å ha fred med Gud og Guds fred i sitt hjerte og sinn?
"Les det 9. vers av det samme kapitel," sier han. Frelsesoffiseren leste: "Det som I også har lært og mottatt og hørt og sett hos meg, gjør et; og Fredens Gud selv skal være med eder."
"Vi har ikke bare fred med Gud og Guds fred i hjertet, når vi nå går ut til hedningene med evangeliet; men Fredens Gud selv går med oss," sier Taylor.
Den unge frelsesoffiseren ble så glad at han hoppet høyt på dekket og klappet i hendene og ropte: "Haleluja! Pris skje Gud!"
side 32 i boken "Frelse, vissehet og fylde" av Didrik Andersen, Norsk luthersk forlag
