Du har kanskje ikke tenkt over at mørket har makt, sa Anders. - Men det har det. Jeg skal komme med et eksempel. Hjemme på Straume har vi som andre, av og til en reparasjon eller en opprydding rundt husene. Det er en gammel gård, vet dere. Noe av treverket kan være råttent, eller en morken plankestubb ligger og slenger ved en vegg. Eller det kan gjelde en steinhelle. Når vi velter opp slik en stein eller plankestubb, vrimler det av noen gråsvarte dyr. Vi kaller dem skrukketroll. Sør i landet heter de munkelus. Jeg sa at det vrimler. For det gjør de. En skulle tro at de ville være glad for at noen gav dem litt solskinn og lys. Men nei takk. De vrimler, ja. Jo, de vrimler og kaver for livet. Hvorfor? De finner seg en annen råtten plankstubb eller en stein. Er det ikke noe slikt i nærheten, kryper de raskt ned i jorda. Tvinger en dem til å ligge i sola, dør de. Hva er det med dem? Jo, de er underlagt mørkets makt. Mørket og råttenskapen drar på dem. De er slik, de gråsvarte, kalde, klamme, blinde krypene.
Slik er det med de uomvendte. Når en avdekker deres råtne tilholdssted og utsetter dem for lyset, vrimler de, jo, de vrimler, tilbake til en mørt krok. De vrimler mot helvete.
Fra side 201 i "Ferjestedet" av J. F. Løvgren
