Barnekårets Ånd

"I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Far!" Rom, 8,15

Barnekårets Ånd er Guds egen Hellige Ånd.

Det er han som har vist oss vår synd. Det er hans om har drevet oss inn til Jesus. Etter at vi er kommet til troen på Jesus, har Den Hellige Ånd tatt bolig i våre hjerter.

Vi er ikke Guds barn fordi vi har fått barnekårets Ånd, men motsatt: Fordi vi er Guds barn, har vi fått barnekårets ånd, Det ser vi i Gal. 4,6: "Fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Far!"

Hva er da betingelsen for å bli Guds barn?

Det heter uforskyldt, av hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus, Rom. 3,24. Det er ikke satt noen betingelse som vi må oppfylle, for å bli Guds barn, annet enn å ta imot Jesus og sette all vår lit til ham. Barnekåret gis av nåde, for intet, for Jesu skyld. Alle som tar imot denne gave, blir Guds barn ved troen på Jesus Kristus.

Da kommer barnekårets Ånd inn i hjertet som en virkning av at vi har tatt imot Jesus i troen. Denne Ånd virker i oss at vi får rope til Gud i fortrolighet.

Det er to slags ord for å rope. Det ene slaget bruker man om å rope i glede, som for eksempel juble. Det andre slaget bruker man om å rope i nød. Man skriker om hjelp.

Det ord som er brukt her, betyr å rope i nød, rope ut fra et hjerte som har det ondt!

Guds Ånd virker som barnekårets Ånd i våre hjerter at når vi er i nød, kan vi rope til Gud i fortrolighet, som når et barn roper til sin far.

Abba er aramisk, Det er uttrykk for fortrolighet. Egentlig betyr det: Du pappa! men det sømmer seg ikke å oversette det slik. Derfor er det oversatt med far. Men det viser like fullt at det er Guds vilje at hans troende skal få rope til ham i fortrolighet, nettopp når de har det ondt! 

Gjør bruk av denne retten!

Andakt for 29. september fra andaktsboken "Ved kilden" av Øivind Andersen

Trelldommens ånd

 "I fikk jo ikke trelldomens ånd, så I atter skulle frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Far!"

Rom.8,15

Å frykte har i dette ordet ikke noe med gudsfykt å gjøre. Det er uttrykk for angst, redsel for å nærme seg Gud. Trelldommens ånd virker slik. Den driver ikke inn til Gud, men vil hindre en kreisten i å stole på ham og regne med hans løfter.

Trelldommens ånd hindrer og fordriver frelsesvissheten i en kristens hjerte.

Trelldommens ånd består i at en begynner å stille betingelser for å tro på Jesus. en spør seg selv: Er jeg slik at jeg kan eie Guds nåde?

Når en ser på seg selv og skal svare ut fra det en ser der, blir svaret alltid negativt.

Det er særlig to tilfeller i en kristens liv da denne trelldommens ånd har lett for å melde seg. For det første hvis en er i store fristelser. Da sier en tilseg selv: Jeg kan umulig være en kristen, når jeg fristes slik. For det annet hvis en har falt i en synd. Da tenker en at nå kan jeg umulig tro at jeg er Guds barn, slik som jeg har stelt meg.

Det høres pent og ser ærlig ut, når en tenker slik. 

Men Gud sier om denne ånd: "I fikk jo ikke trelldommens ånd." Den kommer ikke fra Gud. Den sitter i vårt gamle menneske, og den blir også understøttet av djevelen.

Det er en ganske annen ånd som Gud har gitt oss, den som følger med barnekåret. Den driver oss inn til Jesus. Guds Ånd viser oss at Jesus tar imot hver og en som kommer til ham med sin synd. Det gjelder ikke bare første gang, men gjennom hele livet. Vi trenger hver dag å gå bekjenne våre synder for Jesus. Han har også lært oss å be daglig: "Forlat oss vår skyld!"

Derfor må du ikke gi etter for trelldommens ånd!

Takk Jesus for at han fremdeles er din frelser, og for at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apgj. 10, 43.

Andakt for 28. september fra andaktsboken "Ved kilden" av Øivind Andersen

Bi på Herren, vær ved godt mot

 
"Bi på Herren, vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt; ja, bi på Herren"

Salme 27,14

David var i stor nød, Han kjente seg forkastet av Gud, og kjente det som den eneste rettferdig følge av sin synd og utroskap. Derfor roper han: "Hør, Herre, høyt roper jeg, og vær meg nådig og svar meg! Mitt hjerte holder frem for deg ditt ord. Søk mitt åsyn! Herre, jeg søker ditt åsyn, Skjul ikke ditt åsyn for meg, bortstøt ikke i vrede din tjener! Min hjelp har du vært, Kast meg ikke og forlat meg ikke, min frelses Gud! Sanlem 27, 7-9

Slike tider kommer for enhver kristen, Alt synes håpløst. Du ser bare svikt og brist, synd og utroskap hos deg selv. Du følger deg åndelig død, forkastet av Gud og overgitt til et sinn som intet duger.

Men nettopp fordi du har det slik, må du rope til Herre, selv om det synes håpløst.

Jesus er ikke langt borte fra deg. Det føles nok som om han var det. Men han er deg mer nær enn du selv forstår. Og han svarer deg, som han svarte David:

"Bi på Herren, vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt!"

Bie betyr å vente lenge og tilsynelatende forgeves.

Men det er ikke forgjeves! Det er Gud som prøver vår tro, for at vi skal vokse i nåde og kjennskap til ham. Men når han prøver oss, føles det ikke som en prøve, men som om han forkaster oss og oppgir oss, og som om det er den eneste rettferdig følge av vår synd og utroskap. Hvis det ikke føltes slik, ble det ingen virkelig prøve for troen.

I denne situasjonen er det Herren selv som ber oss om å stole på ham og være ved godt mot!

 Gjør det, og du kommer til å bli knyttet nærmere til Jesus. Og når du minst venter det, åpenbarer han seg for deg igjen, og det fyllder ditt hjerte med glede og takk.

Andakt for 23. juni fra andaktsboken "Ved kilden" av Øivind Andersen

Tre trinn bort fra sannheten

I djevelens tjeneste er det tre trinn: Det første heter: Jeg vil ikke følge sanneheten. Det andre er : Jeg kan ikke. Og det tredje er: Jeg vet ikke hva sannhet er.

Det er sant det som står skrevet: "For denne verdens gud har forblindet de vanntros sinn" (2.Kor.4,4).

Fra "Gullbruben" for Jer. 5,1-19 av Achenfeldt-Hansen

Jesus

Du, Jesus lever nå i meg, selv er jeg død ved loven.
Og hva jeg lever, lever jeg i deg, du liv fra oven.

Du kom fordi du elsket meg, så stille og så ringe.
Med godhet kun du ville deg, min ånd og sjel tiltvinge.

For var du kommet i din glans, hvor turde jeg da tenke,
at du langt over sinn og sans just meg deg ville skjenke?

Min ære var for Gud jo skam, mitt hjerte tomt og syndig.
Så kom du ned Guds Sønn og Lam og alt ble nytt og yndig!

Mitt liv var som din fødsels stall: Et åks og trelldoms minne.
Men se det ble Guds tempelhall straks du deg der lot finne!

Mitt hjerte var som krybbens tre, så hårdt, så koldt, så øde.
Da kom du inn, og lot deg se, og det ble liv av døde.

Min pryd var som ditt klutesvøp, kun jordisk stas og pjalter.
Da ble du selv mitt brudeslør ved nådens dyre alter.

Forbannet er du blitt for meg, fornedret inntil døden.
Velsignet er jeg blitt i deg, der du bar hele brøden.

Mitt bilde tegnet du og inn i begge dine hender.
At jeg for evig så er din, av dine sår jeg kjenner.

Og fra din trone drar du meg meg nådens sterke armer.
Helt opp så jeg skal skue deg, du trøst, du min forbarmer.

Du er min glede, Jesus kjær, min lovsangs klare tone.
Mitt ene rette alt du er, i stall, på kors, på trone!

Du er min tankes dype grunn, Guds perle i mitt hjerte.
Ditt navn er bønnen i min munn, den saligste jeg visste.

Olav Valen-Sendstad, 

fra boken "Tornen i kjødet"

Ungdommens lykke

Ungdommens lykke er samfunn med Gud,

Vite seg fri, være Frelserens brud,

Kjenne den kraften som allting formår,

Eie den freden som aldri forgår.

Kor: Ingen som Jesus gjør livsdagen skjønn,

alt du behøver, du har i Guds Sønn.

Kom da til Kristus, ja, kom hvem som helst!

Lykkelig den som fra synden er frelst!

Ungdommens lykke er livet for Gud,

Villig ham tjene og lyde hans bud,

Berge for himlen de villfarne får,

Lykkelig den som i tjenesten står!

Ungdommens lykke er himlen til sist,

Evighetsliv uten savn eller brist,

Veien er banet, og målet er nær,

Lykkelig den som på himmelvei er!

Magne Nilssen 1937

Hva er den største fare?

Frelsesarmeens grunnlegger William Booth som ble født i 1829 fikk et lignende spørsmål. Han svarte slik: «Den største fare anser jeg å være forkynnelsen av religion uten Den Hellige Ånd, kristendom uten Kristus, tilgivelse uten botferdighet, frelse uten gjenfødelse, politikk uten Gud og himmel uten helvete.»

Kilde: H.A. Tandberg: 50 års korstog, Oslo 1937, side 255-56 (Dagen 18.10.2016).