"I fikk jo ikke trelldomens ånd, så I atter skulle frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Far!"
Rom.8,15
Å frykte har i dette ordet ikke noe med gudsfykt å gjøre. Det er uttrykk for angst, redsel for å nærme seg Gud. Trelldommens ånd virker slik. Den driver ikke inn til Gud, men vil hindre en kreisten i å stole på ham og regne med hans løfter.
Trelldommens ånd hindrer og fordriver frelsesvissheten i en kristens hjerte.
Trelldommens ånd består i at en begynner å stille betingelser for å tro på Jesus. en spør seg selv: Er jeg slik at jeg kan eie Guds nåde?
Når en ser på seg selv og skal svare ut fra det en ser der, blir svaret alltid negativt.
Det er særlig to tilfeller i en kristens liv da denne trelldommens ånd har lett for å melde seg. For det første hvis en er i store fristelser. Da sier en tilseg selv: Jeg kan umulig være en kristen, når jeg fristes slik. For det annet hvis en har falt i en synd. Da tenker en at nå kan jeg umulig tro at jeg er Guds barn, slik som jeg har stelt meg.
Det høres pent og ser ærlig ut, når en tenker slik.
Men Gud sier om denne ånd: "I fikk jo ikke trelldommens ånd." Den kommer ikke fra Gud. Den sitter i vårt gamle menneske, og den blir også understøttet av djevelen.
Det er en ganske annen ånd som Gud har gitt oss, den som følger med barnekåret. Den driver oss inn til Jesus. Guds Ånd viser oss at Jesus tar imot hver og en som kommer til ham med sin synd. Det gjelder ikke bare første gang, men gjennom hele livet. Vi trenger hver dag å gå bekjenne våre synder for Jesus. Han har også lært oss å be daglig: "Forlat oss vår skyld!"
Derfor må du ikke gi etter for trelldommens ånd!
Takk Jesus for at han fremdeles er din frelser, og for at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. Apgj. 10, 43.
Andakt for 28. september fra andaktsboken "Ved kilden" av Øivind Andersen
