"Bi på Herren, vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt; ja, bi på Herren"
Salme 27,14
David var i stor nød, Han kjente seg forkastet av Gud, og kjente det som den eneste rettferdig følge av sin synd og utroskap. Derfor roper han: "Hør, Herre, høyt roper jeg, og vær meg nådig og svar meg! Mitt hjerte holder frem for deg ditt ord. Søk mitt åsyn! Herre, jeg søker ditt åsyn, Skjul ikke ditt åsyn for meg, bortstøt ikke i vrede din tjener! Min hjelp har du vært, Kast meg ikke og forlat meg ikke, min frelses Gud! Sanlem 27, 7-9
Slike tider kommer for enhver kristen, Alt synes håpløst. Du ser bare svikt og brist, synd og utroskap hos deg selv. Du følger deg åndelig død, forkastet av Gud og overgitt til et sinn som intet duger.
Men nettopp fordi du har det slik, må du rope til Herre, selv om det synes håpløst.
Jesus er ikke langt borte fra deg. Det føles nok som om han var det. Men han er deg mer nær enn du selv forstår. Og han svarer deg, som han svarte David:
"Bi på Herren, vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt!"
Bie betyr å vente lenge og tilsynelatende forgeves.
Men det er ikke forgjeves! Det er Gud som prøver vår tro, for at vi skal vokse i nåde og kjennskap til ham. Men når han prøver oss, føles det ikke som en prøve, men som om han forkaster oss og oppgir oss, og som om det er den eneste rettferdig følge av vår synd og utroskap. Hvis det ikke føltes slik, ble det ingen virkelig prøve for troen.
I denne situasjonen er det Herren selv som ber oss om å stole på ham og være ved godt mot!
Gjør det, og du kommer til å bli knyttet nærmere til Jesus. Og når du minst venter det, åpenbarer han seg for deg igjen, og det fyllder ditt hjerte med glede og takk.
Andakt for 23. juni fra andaktsboken "Ved kilden" av Øivind Andersen
