Du spør kanskje: "Hva? Må alle kristne leve i total fattigdom og ikke eie noen ting? Må vi kvitte oss med all heder og ære, prestisje og makt? Hva skal velstående mennesker gjøre, det være seg forretningsfolk og embetsmenn? Skal de selge alt de eier og la all sin autoritet fare for å kunne kjøpe himmelen av de fattige?" Svaret er nei. Skriften sier ikke at du kan kjøpe himmelen av de fattige. Men den sier at du bør være blant de fattige og også være fattig i deg selv. Jesus sa: "Salig er de fattige i ånden" (Matteus 5,3).
Det lille uttrykket i ånden viser at selvvalgt fattigdom ikke gir Guds velsignelse uten videre. Det er egentlig ikke et onde å ha penger, ting og jord, eller å ansette arbeidsfolk. Alt dette er gaver fra Gud, og slik har Gud innrettet samfunnet. Ingen blir velsignet bare fordi han er en tigger og ikke eier noe. Jesus snakket om å være fattig i ånden, eller åndelig hjelpeløs.
Verden fungerer ikke uten penger, respekt for myndighetene, jordeiere og tjenere. En herre eller fyste kan ikke være fattig og samtidig gjøre det han må i livet. Han trenger de nødvendige ressusene for å kunne gjennomføre de offisielle forpliktelsene. Derfor er det galt å tenke at vi må leve i fattigdom. Verden kunne ikke ha fortsatt løpet sitt hvis vi alle var tiggere og ikke hadde noe å rutte med. Hvis vi ikke hadde penger, kunne vi ikke forsørge familien eller tjenerne. For å oppsummere: Svaret ligger ikke i å være fattig finansielt sett. Derfor skal du være fornøyd med det som Gud gir deg, enten det er fattigdom eller velstand. Vær sikker på dette: I Guds øyne må enhver av oss bli fattig i ånden.
Andaktsboka "Tro alene" av Martin Luther utgitt av Lunde forlag