Så lenge som den kristne kirke har eksistert, har den bekjent seg til troen på Jesus Kristus, Guds Sønn, som ble unnfanget ved den Hellige Ånd og født av jomfru Maria.
Jesu underfulle fødsel er bevitnet både hos Matteus (Matt 1 ,18 ff) og hos Lukas. Den som tror at Bibelen er Guds troverdige ord, trenger ikke flere vitnesbyrd. Men den som ikke har denne tro på Bibelen, ville ikke ha bøyd seg for det den sier om Jesu fødsel, selv om det hadde vært flere direkte vitnesbyrd å finne i Det nye testamente.
Det som står, er tilstrekkelig. Men det må dessuten sies at steder som Joh 1.14 og 1. Tim 3,16 får først sin fulle mening når vi leser dem i lyset av beretningen hos Lukas. Les selv, og tenk!
Den kristne kirke har holdt seg til det som Matteus og Lukas forteller. Og helt fra begynnelsen av har dette ledd i troen hørt med til den troende menighets bekjennelse.
Det er ikke tilfeldig. For det er klart at Det nye testamente her peker på en viktig sannhet om vår frelser Jesus Kristus.
Apostler og evangelister vitner at han er Guds Sønn. Og mange steder i Det nye testamente finner vi budskapet om at han er fra evighet ett med sin Far i himmelen. Joh 1,1 ff.
Så var det ikke så underlig tross alt, at hans komme til verden skjedde på denne måten.
Guds barn leser om Jesu fødsel med undring og takk. Vi føler at vi står på hellig grunn. Slik har det seg altså med vår Herre og Frelser. Han er sann Gud, født av Faderen fra evighet - og samtidig sant menneske, født av jomfru Maria. Han er vår Gud, vi ber til ham. Og han er vår bror, han gjorde seg helt ett med oss og tok all vår elendighet på seg.
Lovet være hans navn!
Andakt av Carl F. Wisløff for 25. mars
