Gud har aldri grepet inn med makt for å stanse menneskenes ondskap på jorden. Visstnok har han satt og setter fremdeles en grense for hvor langt mennesket får lov å gå i sin ondskap Men han hevder ikke sin rettferdighet umiddelbart overfor all den urett som menneskene på jorden utfolder. Mange mener at dette er urettferdig av Gud. De tenker ikke på at hvis Gud skulle gripe inn overfor urett på denne måten, da måtte han jo stanse all urett. Det betyr at da måtte han komme for å dømme verden. Det kommer til å skje en dag. Men Gud har utsatt med dommen - utsatt med å gripe inn overfor menneskers urett - for at så mange mennesker som mulig skal få anledning til å omvende seg og bli frelst (Sml. 2. Pet. 3, 9-10). Men dette
betyr på ingen måte at Gud er urettferdig! Det er tvert om uttrykk for hans kjærlighet til oss mennesker. Synden og uretten har fått sin dom i en stedfortreder. Derfor kan Gud bære over med de synder som før er gjort - og fremdeles fortsette med å bære over med dem. Gud er og blir rettferdig, når han bærer over med menneskers synd og urett på grunn av Jesu død.
Dette kalles i 1. Kor. 1, 25 "Guds dårskap" og "Gud svakhet". Og det sies at Guds dårskap er visere enn menneskene og Guds svakhet sterkere enn menneskene Dette kommer av at Guds allmakt i det naturlige menneskes øyne ser ut som avmakt. Gud bruker bruker aldri makt i en naturlig menneskelig forstand. Hans allmakt viser seg best på den måten at det onde får utfolde seg, da lider det nederlag. Det ser vi best i Jesu død på korset.
Den andre betydningen for Gud av Jesu soningsdød er den; Gud er og blir rettferdig i seg selv når han erklærer den for å være rettferdig som tror på Jesus. (Vers 26). Det er ingen tilsnikelse at den som tror på Jesus, blir rettferdiggjort. Det er noe som vi har rett til, fordi det er vår skyld som er tatt bort fra Guds ansikt for oss av Jesus. Og det er vår rettferdighet han fullbyrdet. Se 1.Joh. 1,9.
Fra "Romerbrevet" av Øivind Andersen
Fra side 46, fortolkning over Rom. 3, 25-26
