På vei til misjonsstasjonenvarhunbåde glad og spent. Hva var det han ville henne? Endelig satt hun på misjonærens kontor. - Sue, menighetens styre ønsker deg i evangelisk arbeid. Er du villig til å begynne som bibelkvinne? spurte misjonæren.
- Det er svar på bønn. Jeg har bedt at Gud må bruke meg i sin tjeneste. Sue frydet seg ved tanken på at hun skulle få vitne om sin Frelser. Månedslønnen var fem dollar. - Om det bare var to, ville jeg være villig å gå, sa hun.
Misjonæren bad Gud velsigne tjenesten for evangeliet. Sue var tankefull da hun vendte hjemover. Ville hun makte oppgaven? Hadde hun bibelkunnskap nok til å undervise andre?
Neste søndag gikk Sue til gudstjeneste i Gidole. Misjonæren talte om Abraham. Han fortalte om hans liv, om Guds løfte at han skulle få en sønn og om trosprøven.
Da sa han: "Ta Isak, din eneste sønn, som du er så glad i, og dra til Morialandet! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene som jeg vil vise deg!" 1. Mos. 22,2.
Abraham gikk på Guds ord. Da Gud fikk se hans tro, talte han på ny: "Legg ikke hånd på gutten, og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for meg."
Budskapet om troshelten fenget. Folket lyttet. Til slutt kom misjonæren med en direkte appell: - Kjære kristne venner! Frykter dere Gud? Gud krever også en gave av deg til å føre hans rike videre. Er du villig til å ofre noe for Jesus?
Budskapet rammet Sue. På brystet hadde hun gjemt et lite knytte med tre dollar. Guds Ånd talte: - Disse skal du ofre. - Jeg skal gi deg halvparten, så beholder jeg resten, tenkte hun.
- Abraham ofret alt. Han trodde Guds løfter. Slik lød ordet. - Gud, du vet jeg er fattig og har strevet for disse pengene. Det er kapitalen min -. Hvordan kan du kreve alt av meg?
Da gudstjenesten var over, gikk hun hjem uten å ha ofret en cent. Hun kunne ikke -.
Det ble en kamp mellom hennes og Guds vilje. Hun mistet arbeidslysten, og nattesøvnen var urolig. Hele tiden kom Abrahams offer og hennes ulydighet for henne. Når Satan krevde offer, var det aldri spørsmål om størrelsen, men om å oppfylle kravet.
En dag gikk hun til Shamebo. Hun måtte ha hjelp! - Hva er det som står på? spurte han. - Gud krever tre dollar av meg - det eneste jeg har. Hva skal jeg gjøre?
Shamebo ble glad. Han begynte å takke Gud. - Sue, sa han, å høre Guds Ånds tale er større rikdom enn å eie tre dollar. Gud vil velsigne deg.
Han siterte fra profeten Malaki 3,10: "Bring hele tienden til forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus, og prøv meg på denne måten, sier Herren, Allhærs Gud. Da skal jeg åpne himmelens luker og øse ut over dere velsignelse i rikt mål."
Da hun kom heim, leverte hun pengene til lederen i menigheten. Uken etter satt hun i stua hos misjonærkona. Hun ante ikke hvorfor hun hadde sendt bud etter henne. Overraskelsen ble stor da hun mottok en pen kåpe og bluse. Aldri hadde hun hatt så fine klær.
Nå skjønte hun det. Himmellukene var åpnet. Gud hadde gitt henne mangedobbelt igien!
Fra boken "Fra trollkvinne til evangelist", s. 111
av Jorunn Hamre
