Ef 5,15—16
Det er et gammelt gyldent ord som sier, at man skal smi mens jernet er varmt. Det måtte jo også være enten en dum eller en doven smed, som ikke ville følge den regel. Slik er det over alt i livet. Hvis man ikke passer det beleilige øyeblikk så går det ille. Bonden må så i rette tid, sjømannen må seile når vinden er ham god, den reisende må passe på å være i toget når det setter seg i bevegelse. Å nøle med et godt forehavende er ofte det samme som å måtte oppgi det.
Men er det slik i alminnelige forhold, hvor mye mer gjelder det ikke, når det er spørsmål om å søke Herren. Det er særegne tider da vi føler at han er nær — vi ser både den ene og den andre ta det avgjørende skritt og blir lykkelig ved det — hvor dårlig da å stå og se på og så ikke følge eksemplet. Når den beleilige tid er over, når åndens vær stilner av, da kan det så ofte være for sent.
Kjenner du Guds kald i ditt hjerte? Føler du, at nå er den beleilige tid for deg, å nøl ikke. Du vet ikke, om anledningen kommer igjen. Og selv om så sker, hvad vil du vinne ved en utsettelse? Aldri er det bedre end nå. Ta beslutningen, ta den fast og bestemt og straks. Da handler du viselig.
Andakt for 22. august fra andaktsboken "Fra forraadskamret" av Edin Holme
