Gal 6,7
Dette er et ord som vi ikke behøver å tro fordi det står i Bibelen. Det står skrevet over alt. Enhver gårdbruker har lært denne sannhet til fullkommenhet. Den er den store grunnlov i alt hans arbeide og i alle hans forhåpninger. Jorden lar seg ikke «spotte». Om han trodde det, så skulle virkeligheten snart lære ham, at det var ham selv som ble «spottet».
Men hele livet, åndelig som materielt, er bygget på denne sannhet. Den er tilværelsens alt beherskende prinsipp. Alt omkring oss søker å hamre dette inn i oss, Og i grunnen er det ingen som nekter det heller. Men allikevel: hvor mange mennesker søker vel ikke å omgå det. De tror, de skal kunne narre den store livslov. Men det er dem selv som blir narret. Om Guds
mølle maler langsomt somme ganger, maler den likevel sikkert.
Vi sår og vi samler. Dag etter dag. Time etter time. Ingen er så ubetydelig at han ikke sår. Salig er den som «sår i ånden». Han vil høste evig liv av ånden. Intet går til spille, alt finnes igjen. Hvert ord og hver handling, enhver god tanke og ethvert offer kommer igjen. Å, la oss så det gode, la oss strø omkring oss av gode ord og gode tanker og gode handlinger. Vi skal finne alt igjen. Men, om vi sår det onde, også det vil gro. Torner og tisler vil de bære oss. Vi skal finne det alt igjen.
Andakt for 16. september fra andaktsboken "Fra forraadskamret" av Edin Holme
