Joh 4,10
To menn satt en dag og snakket om tømmerpriser. Husets lille datter sto for seg selv og hørte på. Så kom hun fryktsom frem og sa til den ene, som var fremmed: «Snakker du ikke om Jesus?» Barnets spørsmål gjorde ham forlegen — men han fortsatte med sitt. Den lille pike gjentok sitt spørsmål. Da tok han henne lempelig til side, men hun kom igjen. Hun la sin lille hånd på mannens arm, så opp på ham med tårefulle øyne og sa: «Hvorfor snakker du aldri om Jesus?» Nå tidde
tømmerhandleren og han vendte seg til piken og med gråten i halsen svarte han: jeg kan ikke snakke om ham, for jeg kjenner ham ikke.»
Tømmerhandleren var oppriktig. Han kjente nok Jesus han og som de fleste mennesker, og dog var det sant dette, at han ikke kjente ham. Du som leser eller hører dette lest: si, kjenner du ham? Kjenner du ham med hjertets kjennskap? Som frelseren, som utsletter dine synder — som gir deg kraft til å leve til Herrens ære. Kjenner du ham som vennen, til hvem du går og utøser ditt hjerte, både når du er bedrøvet og når du er glad. Kjenner du ham som din konge, hvis bud og befalinger du lyder med glede? Kjenner du ham som din store forløser, som en gang skal komme i himmelens skyer og hente deg til fredens hjem? Å det er et salig kjennskap. Det er skjult for de vise, men åpenbart for de umyndige. Måtte vi kjenne ham alle sammen.
Andakt for 4. august fra andaktsboken "Fra forraadskamret" av Edin Holme
