Joh 3,16
Av alle prekener som har vært holdt i verden er vel denne den bedste. Ja, man sier jo at det til og med er det bedste som findes i selve Bibelen. Men det er i høyeste grad bemerkelsesverdig, at denne preken holdt Jesus for — en tilhører.
Vi vil gjerne ha mange tilhørere; og naturligvis, det er en god ting at mange samles om Herrens ord. Men tilhørernes antall bør ikke være avgjørende for innholdet av vår preken. Jeg tror, det er en god regel, jeg har selv forsøkt å følge den, å gjøre seg mest umak når det er få tilhørere. De få har rimligvis gått fordi de er sultne. De kom ikke fordi andre kom, de hadde ingen «strøm» som bar dem avsted. De kom ikke
fordi det brakte dem noen anseelse. De trosset mengden og de trosset kanskje motstanden. Derfor må de få det beste. De trenger det særlig.
Og ingen kan heller beregne virkningen av et levende ord når det får antenne et menneskehjerte. En slik gnist kan bli en flamme. Ett menneske, som brenner for Herrens gjerning, kan utføre mange ganger mer, enn en hel flokk halvsovende kristne. La os derfor ikke telle tilhørerne, la oss veie dem. Og enten vi er predikanter eller ei, la oss lære av vår store mester, at en menneskesjel er verd vår største anstrengelse.
Andakt for 5. oktober fra andaktsboken "Fra forraadskamret" av Edin Holme
