Apg 13,38
Jeg har hørt fortelle om en hedning som hadde syndet mot sine guder, og i sin angst over dette gikk han til sin avgudsprest og klaget sin nød og spurte om råd. «Slå en søm i foten din og gå en mil,» sa presten. Det gjorde han. Men han hadde ikke gått langt før smerten ble uutholdelig. Han slepte seg bort til et sted, hvor noen mennesker satt samlet omkring en misjonær som nettopp var kommet til stedet. Denne stod og talte til de forsamlede om «Guds lam, som bar verdens synd.» Hedningen ble oppmerksom. Hva var da dette! — Han hørte videre hvorledes Jesus ville ta alles synder bort, og lege alles sår. «Her er noe for meg,» sa han til seg selv. Og den ulykkelige mann fikk med møye revet sømmen ut av foten, og i det han kastet den bortover marken hinket han bort til misjonæren og ropte: «Det er dette jeg trenger!»
Ja nettopp. Det var dette han trengte. Og det er dette vi alle trenger. Syndernes forlatelse. Velsignede ord. Og velsignede gave. Men denne gave fås kun hos en: vår herre og Frelser — Guds lam, som døde for oss og oppsto for oss. Han har vunnet den ved sitt blod. Den er vunnet for oss alle. For vår høylovede Frelser døde for oss alle og oppsto for oss alle.
Andakt for 14. september fra andaktsboken "Fra forraadskamret" av Edin Holme
