Apg 4,13,14
Det beste bevis for evangeliets sannhet er de frukter det bærer. Både i det enkelte menneskes liv og i folkenes liv.
Det fortelles om en mann, som var en motstander av kristendommen, at han hadde avgitt et løfte om at lese et stykke i Det nye testamente hver dag. Han holdt motvillig sitt løfte. Da han hadde lest en tid stanset han plutselig en kveld og sa: Min hustru, er dette sannhet, så farer vi vill. Han leste videre og etter noen dagers forløp sa han: Min hustru, er dette sannhet så er vi fortapt. I høyeste grad grepet av Bibelens ord fortsatte han å lese, og atter etter noen dagers forløp ropte han ut med glede: Min hustru, er dette sant, så kan vi bli frelst. Etter noen få ukers fortsatt lesing overgav de seg begge til Kristus.
Peter og Johannes var hardt forfulgt av prestene og fariseerne, men da disse så den helbredede mann, måtte de tie og la dem være i fred. Når store syndere blir nye mennesker, når svake kristne bevares i store fristelser, når hardt prøvede lider stille og tålmodig, og når det salige håp lyser ut av den døendes øyne, da beviser evangeliet sin kraft og sin sannhet. Er vårt liv og vårt virke et slikt bevis? Hvis ikke, hva er da i veien? Måtte vi leve så, at motstandernes munn må lukkes.
Andakt for 6. september fra andaktsboken "Fra forraadskamret" av Edin Holme
